Bloggen

Det har vært nyttig å blogge om det vi har hatt om i naturfag, for jeg har hatt bruk for det i muntlige presentasjoner som vi har hatt dette året. Det har også hjulpet meg med å forstå stoffet bedre, da jeg har fått jobbet litt mer med det enn å bare lese det i boken.

De tre bloggene jeg er mest fornøyd med er bloggene:
-Næringstoffer
-Global oppvarming
-Suksesjon

Jeg ble mest fornøyd med disse tre bloggene, fordi her hadde jeg satt meg skikkelig inn i temaet og skrevet et langt innlegg om hvert emne. Jeg jobbet godt med disse bloggene og er fornøyd med innsatsen min i timene da jeg skrev de.

Forsøk: Brent peanøtt

Hensikt:
Finne ut hvor mye energi det er i en peanøtt.

Utstyr:
-Peanøtt
-Fyrstikker
-Termometer
-Gass brenner
-Stativ
-kolbe

Framgangsmåte:
-Vei en peanøtt, noter vekten: 0,83g
-Mål opp 25 ml vann i en kolbe
-Mål temperaturen på vannet. Les av: 21C*
-Tenn på peanøtten med en butanbrenner
-La den brennende peanøtte varme opp vannet
-Når peanøtten er utbrent leser du av temperaturen på vannet: 61C*

Resultat:
61 - 21 = 40
4,2*25*40 = 4200
4200 / 1000 = 4,2
4,2 / 0,83 = 5,07

Konklusjon:
Det er stor forskjell på det som står på pakken og de målingene vi fikk. Det er fordi når vi målte gikk varmen til mange andre ting som glasset, termometeret, luften og hele rommet. Når de profesjonelle gjorde det fikk de utnytte varmen mye bedre, derfor fikk de mye høyere resultat.

Spytt spalter stivelse

Utstyr:
-filterpapir
-Q-tips
-papir/petriskål
-jodløsning
-stivelsesløsning

Framgangsmåte:
Først dyppet vi filterpapiret i stivelsesløsningen, og la det på et papir. Deretter tok vi q-tipsen og spyttet på den, så tegnet vi på filterpapiret med q-tipsen. Etter det helte vi jodløsning på filterpapiret.

Resultat:
Etter at vi hadde helt jodløsning på filterpapiret kunne vi se det vi hadde tegnet med spyttet vårt.

Konklusjon:
Spyttet spaltet stivelsen, derfor kunne vi se det vi hadde tegnet med spytett vårt på filterpapiret etter at vi hadde helt jod løsning på det.

Maten jeg spiser i løpet av en uke..

Frokost: 1 brød skive/frokostblanding

Lunsj: 2 brødskiver/rundstykker

Middag: Kylling og ris, gryteretter, hamburger, pølse med potetstappe/komle/i brød, osv..

Kvelds: 2 skiver/frokostblanding

Næringstoffer

Karbohydrater er et viktig næringstoff som inneholder grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Karbohydratene deles inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider. Karbohydrater brukes som energikilde, det gir energi til forbrenning. Det er viktig for alle kroppens celler, og er en viktig del av cellens signal- og gjenkjennelsessystem. Karbohydrater finnes i matvarer som korn, grønnsaker, frukt og bær, melkeprodukter og honning. Det forsyner kroppen enten direkte eller indirekte med glukose.

Fett er bygd opp av alkoholen glyserol og tre organiske fettsyrer, som blir kalt triglyserid. Fettstoffer er nødvendig for å lage viktige hormoner, og for å bygge opp cellemembaner. Kroppen bruker også fett som beskyttelse av indre organer og som støtdemper og varemeisolasjon i huden. Fett er det næringstoffet som gir mest energi når det forbrennes. Fast fett er smør, margarin og smult, og flytende fett er oljer.

Proteiner er bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer, koblet sammen i lange kjeder. Det er et viktig næringstoff som både gir energi ved forbrenningen og byggestoffer til å vedlikeholdeog bygge opp kroppen. Hår, hud, sener og muskler består av proteiner. Muskelproteinene gjør at vi kan bevege oss. Proteiner får vi fra kjøtt, fisk, egg, melk, ost, og brødvarer.

Vitaminer og mineraler er næringsstoffer kroppen din trenger for å bygge opp og vedlikeholde muskler, skjelett, hud og slimhinner. Vitaminer er med på å beskytte kroppen mot infeksjoner. Minneraler er som vitaminene, nødvenidige for mange prosesser i kroppen vår.

Vann løser opp andre næringstoffer som du inntar i kroppen. Vi bør drikke 2-3 liter vann hver dag for å få i oss nok vann. Vann finnes ikke bare i springen, men også i matvarer. Men vannet skal også ut igjen og det skjer når du svetter, gjennom lungene, i avføringen og urinen.

Væskebalanse oversikt

Vann mengden i kroppen din er temmelig konstant. Du taper hele tiden vann gjennom svette, urin og av avføring og gjennom lufta du puster ut. Kroppen blir tilført vann gjennom det du spiser og drikker. Ved forbrenning av næringstoffer blir det også dannet vann. Du skiller i gjennomsnitt ut 2.6 liter vann hvert døgn , og den samme mengden må du få tilført for at væskebalansen skal bli opprettholdt. Hvis du får for lite vann, vil det blandt annet gå ut over kroppens evne til å transportere livsviktige stoffer. Vannet er også viktig for regulering av kroppstemperaturen. Når vannet i svette fordamper fra huden, blir du avkjølt.

Væsketilførsel; er vann og annen væske, mat, vann fra cellenes forbrenning. Det er væske som går inn i menneske kroppen.

Væsketap; er væske som går ut av menneske kroppen, det gjør den via lungene, svette, urin og i avføringen.

Vitaminer oversikt

A-vitaminer; får vi fra grønnsaker, frukt og bær. A-vitamin er bra for synet, vekst og beindannelse, hud og slimhinner, hormondannelse, hindrer infeksjoner og kreft.

B-vitaminer; får vi fra egg, ost, melk og fisk. B-vitamin er viktig i prosessen der mat omdannes til energi.

C-vitaminer; får vi fra frukt og grønnsaker, paprika, appelsin. C-vitamin sammen med E-vitamin bidrar til å nøytralisere angrep mot kroppen som kan skada celler, proteiner og arvestoff.

D-vitaminer; får vi fra fet fisk, smør og margarin og noen melketyper beriket med vitamin D. D-vitamin er viktig for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer.

E-vitaminer; får vi fra hvetekimolje, margarin, egg, smør, og fisk. E-vitamin stimulerer imunforsvaret.

K-vitaminer; får vi fra grønne planter som salat, brokkoli og spinat. Andre kilder er meieriprodukter, kornprodukter, kjøtt, frukt og sjokolade.

FETT (oppgaver).

1. Forklar hvordan fett er bygd opp.
- Vanlig fett er dannet av alkoholen glyserol og tre organsiske syrer, og kalles triglyserid. Vi får forskjellige typer fett etter hvilke organiske syerer som er bundet til glyserol. De organiske syrene vi finner i fett, har vanligvis mange karbonatomer (10-20) i molekylene sine, og vi kaller dem fettsyrer. Stearinsyre, C17H35COOH, er et eksempel på en fettsyre.


2. Forklar forskjellen på umetta og metta fett.
- Forskjellen er om fettet er bygd opp av mettede eller umettede fettsyrer. Umettede fettsyrer inneholder dobbeltbindinger mellom karbonatomene i molekylet, mens mettede fettsyrer bare har enkelt-bindinger mellom barbonatomene.


3. I hvilke matvarer finner vi de ulike fett typene?
-Mettet fett finner du i kjøtt, smør, ost og andre melkeprodukter. Fisk og planter inneholder derimot mye umettet fett.

4. Hvilke sykdommer kan vi få av for mye fett?
- For mye fett kan gi hjerte- og karsykdommer.

5. Ta bilde av de ulike fett typene som er plassert framme.

6. Hva skjer når du blander fett og vann? ta bilde.





















7. Bygg et fettmolekyl med molekylmodell. ta bilde.

Lekse oppgaver 18/01. Karbohydrater.

Les s. 42 - 49
Oppg. 2.8 - 2.10

2.8
a)Hvor kommer karbohydratene i maten vår opprinnelig fra?
Karbohydratene i maten vår kommer opprinnelig fra planter. Produksjonen kaller vi fotosyntesen.
b) Hvilke oppgaver har karbohydratene i kroppen?
Karbohydrater gir energi til alle celler i kroppen i form av glukose. Hjernecellene dine kan for eksempel bare bruke glukose som energikilde.

2.9
a) Hvilke tre grunnstoffer er karbohydratene bygd opp av?
Karbohydratene inneholder tre grunnstoff; karbon, hydrogen og oksygen.
b) Karbohydratene deles inn i tre grupper. Hvilke?
Karbohydreatene blir delt opp i tre grupper; monosakkarider, disakkarider og polysakkarider.
c) Hva kjennetegner de tre gruppene?
Mono-, di- og poly- er tallord som betyr èn, to og mange.

2.10 Flere kjente monosakkarider har den kjemiske formelen C6H12O6.
a) Skriv navnet på to av dem. Hvorfor har de hvert sitt navn?
Sykrose og hyptose.
b) I hvilke matvarer finner vi mye av disse?
...

Fosøk: Brent sukker

Hensikt: Vi skal finne ut hvilke grunnstoffer det er i sukker.

Utstyr:

• Regensrør


• tre klype


• Propangass

Framgangsmåte:

• Ført skulle vi ta litt sukker i et reagensrør.


• Deretter skulle vi holde reagensrøret med en klype over propangass


• Så skulle vi brenne sukkeret for å se hvordan det så ut.

Resultat: Når sukkeret smeltet ble det brunt, og det kom vanndamp fra sukkeret når det smeltet. Vi fant ut at sukker inneholder karbon, oksygen og hydrogen. Den kjemiske forbindelsen for sukker er C6H2O6.

Karbon

Lekse oppgaver

Les s. 34 - 38
Oppg. 2.1 - 2.3

2.1 Hvilke næringstoffer finnes i maten vår ? Hvillke av disse næringstoffene gir oss energi, og hvilke gir oss ikke engergi?
Karbohydrater, fett og proteiner er næringstoffer som finnes i maten vår. Fett og karbohydrater gir oss energi, mens proteiner gir oss ikke energi.

2.2
a) Hvilke oppgaver har maten i livet vårt?
b) Hva er sunt kosthold?
Hva vi spiser er viktig for hvordan vi har det i hverdagen, og de fleste vet at et riktig kosthold er en god investering i helse. Maten skal dekke kroppens behov for byggematerialer og energi, og skal bidra til matglede og trivsel.

2.3 Gi eksempler på næringsmidler som ikke inneholder stoffer som regnes som næringstoffer.
Næringsmidler som ikke inneholder stoffer som regnes som næringstoffer er sjokolademelk, kaffe, te, brus, sukker, tyggis, sjokolade, osv..

Lekse oppgaver

Les s. 34-38
Oppgave 1-2



1. Hva er et næringsmiddel, og hva er et næringsstoff?

All mat- og drikkevarer er næringsmidler. I næringsmidlene finnes stoffer som kroppen tar opp og har nytte av. Slike stoffer kaller vi næringsoffer.

I tillegg til næringstoffene kan næringsmidlene også inneholde tilsetningstoffer. Tilsetningstoffer kan være konserveringsmidler, krydderier eller andre stoffer som påvirker smak, farge og konsistens (matsminke).

Et næringsmiddel er en matvare eller en drikkevare. Det er et stoff som kroppen tar opp og gjør seg nytte av.

2. Hva er et nytelsesmiddel?

Nytelsesmidler er stoffer som gir god smak og lukt eller virker oppkvikkende og stimulerende. De har liten eller ingen ernæringsmessig verdi. Både sukker og alkohol gir mye energi, men inneholder ingen andre sunne stoffer. Eksempler på nytelsesmidler er krydder, salt, kaffe, te, øl og vin. Både krydder og salt gir smak. Salt er også et viktig konserveringsmiddel.