Bloggen

Det har vært nyttig å blogge om det vi har hatt om i naturfag, for jeg har hatt bruk for det i muntlige presentasjoner som vi har hatt dette året. Det har også hjulpet meg med å forstå stoffet bedre, da jeg har fått jobbet litt mer med det enn å bare lese det i boken.

De tre bloggene jeg er mest fornøyd med er bloggene:
-Næringstoffer
-Global oppvarming
-Suksesjon

Jeg ble mest fornøyd med disse tre bloggene, fordi her hadde jeg satt meg skikkelig inn i temaet og skrevet et langt innlegg om hvert emne. Jeg jobbet godt med disse bloggene og er fornøyd med innsatsen min i timene da jeg skrev de.

Forsøk: Brent peanøtt

Hensikt:
Finne ut hvor mye energi det er i en peanøtt.

Utstyr:
-Peanøtt
-Fyrstikker
-Termometer
-Gass brenner
-Stativ
-kolbe

Framgangsmåte:
-Vei en peanøtt, noter vekten: 0,83g
-Mål opp 25 ml vann i en kolbe
-Mål temperaturen på vannet. Les av: 21C*
-Tenn på peanøtten med en butanbrenner
-La den brennende peanøtte varme opp vannet
-Når peanøtten er utbrent leser du av temperaturen på vannet: 61C*

Resultat:
61 - 21 = 40
4,2*25*40 = 4200
4200 / 1000 = 4,2
4,2 / 0,83 = 5,07

Konklusjon:
Det er stor forskjell på det som står på pakken og de målingene vi fikk. Det er fordi når vi målte gikk varmen til mange andre ting som glasset, termometeret, luften og hele rommet. Når de profesjonelle gjorde det fikk de utnytte varmen mye bedre, derfor fikk de mye høyere resultat.

Spytt spalter stivelse

Utstyr:
-filterpapir
-Q-tips
-papir/petriskål
-jodløsning
-stivelsesløsning

Framgangsmåte:
Først dyppet vi filterpapiret i stivelsesløsningen, og la det på et papir. Deretter tok vi q-tipsen og spyttet på den, så tegnet vi på filterpapiret med q-tipsen. Etter det helte vi jodløsning på filterpapiret.

Resultat:
Etter at vi hadde helt jodløsning på filterpapiret kunne vi se det vi hadde tegnet med spyttet vårt.

Konklusjon:
Spyttet spaltet stivelsen, derfor kunne vi se det vi hadde tegnet med spytett vårt på filterpapiret etter at vi hadde helt jod løsning på det.

Maten jeg spiser i løpet av en uke..

Frokost: 1 brød skive/frokostblanding

Lunsj: 2 brødskiver/rundstykker

Middag: Kylling og ris, gryteretter, hamburger, pølse med potetstappe/komle/i brød, osv..

Kvelds: 2 skiver/frokostblanding

Næringstoffer

Karbohydrater er et viktig næringstoff som inneholder grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. Karbohydratene deles inn i monosakkarider, disakkarider og polysakkarider. Karbohydrater brukes som energikilde, det gir energi til forbrenning. Det er viktig for alle kroppens celler, og er en viktig del av cellens signal- og gjenkjennelsessystem. Karbohydrater finnes i matvarer som korn, grønnsaker, frukt og bær, melkeprodukter og honning. Det forsyner kroppen enten direkte eller indirekte med glukose.

Fett er bygd opp av alkoholen glyserol og tre organiske fettsyrer, som blir kalt triglyserid. Fettstoffer er nødvendig for å lage viktige hormoner, og for å bygge opp cellemembaner. Kroppen bruker også fett som beskyttelse av indre organer og som støtdemper og varemeisolasjon i huden. Fett er det næringstoffet som gir mest energi når det forbrennes. Fast fett er smør, margarin og smult, og flytende fett er oljer.

Proteiner er bygd opp av 20 forskjellige aminosyrer, koblet sammen i lange kjeder. Det er et viktig næringstoff som både gir energi ved forbrenningen og byggestoffer til å vedlikeholdeog bygge opp kroppen. Hår, hud, sener og muskler består av proteiner. Muskelproteinene gjør at vi kan bevege oss. Proteiner får vi fra kjøtt, fisk, egg, melk, ost, og brødvarer.

Vitaminer og mineraler er næringsstoffer kroppen din trenger for å bygge opp og vedlikeholde muskler, skjelett, hud og slimhinner. Vitaminer er med på å beskytte kroppen mot infeksjoner. Minneraler er som vitaminene, nødvenidige for mange prosesser i kroppen vår.

Vann løser opp andre næringstoffer som du inntar i kroppen. Vi bør drikke 2-3 liter vann hver dag for å få i oss nok vann. Vann finnes ikke bare i springen, men også i matvarer. Men vannet skal også ut igjen og det skjer når du svetter, gjennom lungene, i avføringen og urinen.

Væskebalanse oversikt

Vann mengden i kroppen din er temmelig konstant. Du taper hele tiden vann gjennom svette, urin og av avføring og gjennom lufta du puster ut. Kroppen blir tilført vann gjennom det du spiser og drikker. Ved forbrenning av næringstoffer blir det også dannet vann. Du skiller i gjennomsnitt ut 2.6 liter vann hvert døgn , og den samme mengden må du få tilført for at væskebalansen skal bli opprettholdt. Hvis du får for lite vann, vil det blandt annet gå ut over kroppens evne til å transportere livsviktige stoffer. Vannet er også viktig for regulering av kroppstemperaturen. Når vannet i svette fordamper fra huden, blir du avkjølt.

Væsketilførsel; er vann og annen væske, mat, vann fra cellenes forbrenning. Det er væske som går inn i menneske kroppen.

Væsketap; er væske som går ut av menneske kroppen, det gjør den via lungene, svette, urin og i avføringen.

Vitaminer oversikt

A-vitaminer; får vi fra grønnsaker, frukt og bær. A-vitamin er bra for synet, vekst og beindannelse, hud og slimhinner, hormondannelse, hindrer infeksjoner og kreft.

B-vitaminer; får vi fra egg, ost, melk og fisk. B-vitamin er viktig i prosessen der mat omdannes til energi.

C-vitaminer; får vi fra frukt og grønnsaker, paprika, appelsin. C-vitamin sammen med E-vitamin bidrar til å nøytralisere angrep mot kroppen som kan skada celler, proteiner og arvestoff.

D-vitaminer; får vi fra fet fisk, smør og margarin og noen melketyper beriket med vitamin D. D-vitamin er viktig for å opprettholde god helse og forebygge en rekke sykdommer.

E-vitaminer; får vi fra hvetekimolje, margarin, egg, smør, og fisk. E-vitamin stimulerer imunforsvaret.

K-vitaminer; får vi fra grønne planter som salat, brokkoli og spinat. Andre kilder er meieriprodukter, kornprodukter, kjøtt, frukt og sjokolade.