.
Klimaendringer
De siste 100 årene har jordkloden blitt rundt 0,74*C varmere. FN's klimapanel forventer at temperaturen vil øke mer i framtiden, enn den gjør nå.
Helt siden 1860 har temperaturen blitt målt med termometer over hele verden. Klimaforskerne burker scenarier og klimamodeller for å finne ut hvordan den globale gjennomsnittstemperaturen blir i framtiden. Hvis temperaturen stiger mye og raskt, kan konsekvensene bli dramatiske.
I Akrtis har temperaturen økt ytterligere enn det globale gjennomsnittet har de siste 100 årene. Ifølge ACIA vill temperaturen i Arktis øke høyt i framtiden, da vill også levevilkårene for isbjørn bli vankeligere.
Drivhuseffekten
Hvis vi ikke hadde hatt atmosfære ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært rundt -18*C. Da ville det kanskje ikke vært noe liv på jorda. Men pga. atmosfærens drivhuseffekt er gjennomsnittstemperaturen rundt 15*C.
Siden atmosfæren gir drivhuseffekt, blir den globale gjennomsnittstemperaturen på jorda 33*C høyere. Det er sola som varmer opp jordoverflaten, og den sender ut varmeenergi. Drivhusgassene hindrer varmeenergien i å forsvinne ut i verdensrommet.
Med drivhuseffekten kan vi lagre noe energi i atmosfæren men da øker temperaturen. Med økt innhold av drivhusgasser i atmosfæren gjør at den kan holde på mer energi, men da stiger temperaturen enda mer. De drivhusgassene som er i atmosfæren bidrar til divhuseffekten og kalles enten for drivhusgasser eller klimagasser. Karbondioksid, metan, lystgass og vanndamp er de viktigste drivhusgassene. Vanndamp på virker ikke atmosfæren direkte men vi har utslipp av de andre drivhusgassene, dette øker drivhuseffekten. Men mennesker gjør også utslipp av andre drivhusgasser som ikker er naturlige i atmosfæren, det kan være KFK-gasser.
Hvorfor skjer global oppvarming?
Det er solen som er vår viktigste energikilde og og drivkraft i klimasystemet. Helningen på jordaksen og jordas bane rundt sole varierer litt over tusener av år. Dette gir vekslinger mellom istider og varmere perioder. Men disse vekslingene skjer sakte, da er det ikke sikkert at de er årsaken til den raske globale oppvarmingen som vi opplever nå.
Da den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet kom, har vi brukt mer og mer av de fossile energikildene, mer hogst av skog, mer landbruk og en mengde mer søppel. Dette har resultert i en økning av drivhusgasser i atmosfæren, som dermed øker drivhuseffekten.
Små partikler eller dråper i atmosfæren som i likhet med drivhusgasser påvirker strålingsbalansen i atmosfæren, kalles aerosoler. Det er noen aerosoler som reflekterer solinnstrålingen, mens andre absorberer solinnstråling og varmestråling. Aerosoler kan også gi skydannelse. Forskerne mener aerosolene virker avkjølende på jorda, men er ikke sikre på hvor stor effekten er. Aerosoler finnes naturlig i atmosfæren, menneskenes bruk av fossile energikilder har økt mengden aerosoler. Mens strengere krav til utslipp av fossile energikilder har ført til mindre utslipp av aerosoler på den nordlige halvkule de siste årene.
Når temperaturen på jorda forandres, skjer det endringer i som får forskjellige følger som for eksempel smelting av is eller snø, mer eller mindre snø, mer eller mindre vanndamp i atmosfæren, mer eller mindre skyer. Dette kan bidra til at temperaturen går opp eller ned, dette kalles derfor for tilbakekobling. Tilbakekoblingene er mange og kan ofte være komliserte.
Bildet er hentet fra google.no
