Global oppvarming

Jeg valgte å skrive om global oppvarming, informasjonen er funnet på www.viten.no hvor jeg valgte å skrive om emnene; klimaendringer, drivhuseffekten og til slutt hvorfor global oppvarming skjer.

.

Klimaendringer

De siste 100 årene har jordkloden blitt rundt 0,74*C varmere. FN's klimapanel forventer at temperaturen vil øke mer i framtiden, enn den gjør nå.

Helt siden 1860 har temperaturen blitt målt med termometer over hele verden. Klimaforskerne burker scenarier og klimamodeller for å finne ut hvordan den globale gjennomsnittstemperaturen blir i framtiden. Hvis temperaturen stiger mye og raskt, kan konsekvensene bli dramatiske.

I Akrtis har temperaturen økt ytterligere enn det globale gjennomsnittet har de siste 100 årene. Ifølge ACIA vill temperaturen i Arktis øke høyt i framtiden, da vill også levevilkårene for isbjørn bli vankeligere.

Drivhuseffekten

Hvis vi ikke hadde hatt atmosfære ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vært rundt -18*C. Da ville det kanskje ikke vært noe liv på jorda. Men pga. atmosfærens drivhuseffekt er gjennomsnittstemperaturen rundt 15*C.

Siden atmosfæren gir drivhuseffekt, blir den globale gjennomsnittstemperaturen på jorda 33*C høyere. Det er sola som varmer opp jordoverflaten, og den sender ut varmeenergi. Drivhusgassene hindrer varmeenergien i å forsvinne ut i verdensrommet.

Med drivhuseffekten kan vi lagre noe energi i atmosfæren men da øker temperaturen. Med økt innhold av drivhusgasser i atmosfæren gjør at den kan holde på mer energi, men da stiger temperaturen enda mer. De drivhusgassene som er i atmosfæren bidrar til divhuseffekten og kalles enten for drivhusgasser eller klimagasser. Karbondioksid, metan, lystgass og vanndamp er de viktigste drivhusgassene. Vanndamp på virker ikke atmosfæren direkte men vi har utslipp av de andre drivhusgassene, dette øker drivhuseffekten. Men mennesker gjør også utslipp av andre drivhusgasser som ikker er naturlige i atmosfæren, det kan være KFK-gasser.

Hvorfor skjer global oppvarming?

Det er solen som er vår viktigste energikilde og og drivkraft i klimasystemet. Helningen på jordaksen og jordas bane rundt sole varierer litt over tusener av år. Dette gir vekslinger mellom istider og varmere perioder. Men disse vekslingene skjer sakte, da er det ikke sikkert at de er årsaken til den raske globale oppvarmingen som vi opplever nå.

Da den industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet kom, har vi brukt mer og mer av de fossile energikildene, mer hogst av skog, mer landbruk og en mengde mer søppel. Dette har resultert i en økning av drivhusgasser i atmosfæren, som dermed øker drivhuseffekten.

Små partikler eller dråper i atmosfæren som i likhet med drivhusgasser påvirker strålingsbalansen i atmosfæren, kalles aerosoler. Det er noen aerosoler som reflekterer solinnstrålingen, mens andre absorberer solinnstråling og varmestråling. Aerosoler kan også gi skydannelse. Forskerne mener aerosolene virker avkjølende på jorda, men er ikke sikre på hvor stor effekten er. Aerosoler finnes naturlig i atmosfæren, menneskenes bruk av fossile energikilder har økt mengden aerosoler. Mens strengere krav til utslipp av fossile energikilder har ført til mindre utslipp av aerosoler på den nordlige halvkule de siste årene.

Når temperaturen på jorda forandres, skjer det endringer i som får forskjellige følger som for eksempel smelting av is eller snø, mer eller mindre snø, mer eller mindre vanndamp i atmosfæren, mer eller mindre skyer. Dette kan bidra til at temperaturen går opp eller ned, dette kalles derfor for tilbakekobling. Tilbakekoblingene er mange og kan ofte være komliserte.

Bildet er hentet fra google.no

Elevforsøk: Tøffeldyr

Hensikt:

• Lære å bruke et mikroskop.
  
• Bli kjent med tøffeldyr

Utstyr:

• Vannprøve fra Ginavannet

• Pipette




• Objektglass med dekkglass




• Mikroskop
  

Framgangsmåte:

• Jeg tok en vannprøve med en pipette og dryppet den på et objektglass. Deretter tok jeg et dekkglass forsiktig over.




• Deretter undersøkte jeg vannprøved via et mikroskop.




• Jeg observerte tøffeldyr i vannprøven.
  

Relsultat:

• Vi stilte på mikroskopet slik at vi fikk et skarpere blikk over de små tøffeldyrene som kravlet rundt i vannet. De beveget seg raskt rundt med runde bevegleser, fra side til side.
  

Konklusjon:

• Jeg fant ut at da jeg stilte mikroskopet på sitt sterkeste så fikk jeg se en hel del mye mer enn når det va svakt stilt. Du ser for eksempel mer når det er på 4 enn på 10. Nå fikk vi se hvordan tøffeldyrene ter seg i vannet. Til vanlig kan vi ikke se dem for de er rett og slett for små til det. Vi kom frem til at når materiale holder på å rotne så skjer det en prosess der enkelte bakterier bryter ned det døde materiale.
  

Teori:

• Hva er en næringskjede og hva er et næringsnett?

Næringskjeder er rekker av organismer der hvert ledd nærer seg av leddet foran og samtidig utgjør næring for leddet etter.

Flere næringskjeder kan settes sammen til næringsnett. Disse viser flere ulike måter energien kan gå i ett og samme økosystem, og er mer generelle enn næringskjeder.

• Hva er produsent, en forbruker og en nedbryter?




• Hvilke oppgaver har disse i naturen?
  

Grønne planter kalles produsenter fordi de produserer et organisk stoff av uorganiske stoffer. I fotosyntesen lager de det organiske næringstoffet glukose av vann og karbondioksid ved hjelp av solenergi.

Dyr som spiser levende planter og dyr, kaller vi forbrukere. De er avhengige av produsentene for å leve.

Nedbrytere lever av døde planter og dyr og bryter dem ned til enklere forbindelser.

Suksesjon

1. Hva er suksesjon?

Suksesjon er betegnelsen på endringen av artsammensetningen som skjer over tid i et område (noen bruker betegnelsen økologisk suksesjon). Suksesjon skjer etter hvert som forholdene endres, det kan være bråe store endringer som skogbrann, ras og vulkanutbrudd eller langsomme endringer i lysforhold, næringsforhold og vanntilgang. Det er med andre ord to typer endringer som er årsaken til suksesjon, ytre faktorer (allogen suksesjon) og at artene selv endrer forholdene (autogen suksesjon). Artene er tilpasset spesielle forhold slik at de kan dominere på et stadium i suksesjonen og være helt utkonkurrert i en annet fase.

En suksesjon kan oppstå fra to utgangspunkter. Det ene er når det begynner å vokse planter i områder der det før aldri har vært slike planter. Det andre er at det tidligere har har vært planter i et område, for eksempel en skog som har blitt rammet av brann. Før brannen var det allerede dannet jord i området. Dersom planter som tidligere har vært i et område er blitt borte kan en ny suksesjon begynne.

2. Bilde eksempel:

Bilde hentet fra google.no

.

3. Hva sjer etter at en skog er hogget ned?

-Miljøet blir radikalt når en granskog hogges ned. Nye arter kommer til, mens andre forsvinner. Økosystemet er i forandring. Etter noen år med bringebær, geitrams og smyle kommer det krattskog og senere løvskog. Løvtrærne vokser raskere enn granene og dominerer inntil granene vokser opp igjen. Til slutt overtar granskogen igjen, og det stabile økosystemet er etablert på nytt, selv om noen av de opprinnelige artene kan ha forsvunnet.

Ginavannet

Hensikt: Lære om biotiske og abiotiske faktorer.
Hypotese: Jeg tror det vokser mange planter og lever mange dyr ved ginavannet. Jeg tror de abiotiske faktroene er viktige for de biotiske faktorene.

Utstyr: Håv, temperaturmåler, pH-papir, oversikt over dyr og planter,vadere.

Framgangsmåte: Vi delte oss inn i grupper og gikk i samlet flokk til Ginavannet. Der samlet vi inn planter og dyr som er vanlige ved Ginavannet. Vi målet også abiotiske faktorer.

Resultat:
Biotiske faktorer:
-Dyr: vannløper, ryggsvømmer, vannkalv, døgnfluelarve, tokkand.
-Planter: bjørk,blåknapp, blåtopp, knappsir, svartor, ensoleie, rogn, myrhatt.
Abiotiske faktorer:
-Vanntemp: 16*C
-Lufttemp: 20*C
-Vindstyrke: 0 ms
-Lysstyrke: skyfri himmel
-pH i vannet: 6-7

Konklusjon: Jeg har lært forskjell på abiotiske og biotiske faktorer i tillegg sett på disse faktorene ved økosystemet Ginavannet.


Teorispørsmål:

1. Hva er økosystem?
- Et økosystem er det vi i dagligtale kaller naturtyper slik som fjell, skog, hav, ørken og annet. Arealet til et økosystem varierer sterkt. Som eksempel på mindre og velavgrensede økosystemer er innsjø, myr, løvskog, eng og hogstflater.

2. Hva er biotiske faktorer? Gi eksempler.
-Biotiske faktorer er levende organismer, for eksempel antall rovdyr.

3. Hva er abiotiske faktoerer? Gi eksempler.
-Abiotiske faktorer er alt det andre, for eksempel lufttemperaturen.

Naturfag bloggen:)

Bloggen om naturfag.